FYSIOTERAPI

Fysioterapi er et praktisk og tradisjonsrikt fag som er i stadig utvikling og setter krav til akademisk kompetanse, kritisk tenkning og nyskaping. Studiet består av både teori og praksis.

Fysioterapeuter jobber med kropp og bevegelse for å fremme god helse. En fysioterapeut forebygger og behandler skader og sykdommer som gir smerter og/eller nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet. Behandling er basert på undersøkelse og vurdering av pasientens problem og hva pasienten selv ønsker hjelp til. Målet er at pasienten kan utvikle, gjenvinne eller holde ved like funksjonsevnen, utnytte egne ressurser og bidra aktivt i å bedre egen helse. For å få til dette er det viktig at pasienten og fysioterapeuten utvikler et trygt og tillitsfullt forhold.

Fysioterapeuter behandler enkeltpersoner i alle aldre, men kan også jobbe helsefremmende og forebyggende mot enkeltpersoner, grupper og på samfunnsnivå. Fysioterapeuter samarbeider ofte med annet helsepersonell.

Fysioterapeuter arbeider i den kommunale helsetjenesten, på sykehus, institusjoner og i bedriftshelsetjeneste. Mange arbeider på private fysikalske institutt. Fysioterapeuter kan også arbeide hos fylkeslegen, helsetilsyn og departement.

«Fysioterapeut» er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. For å få autorisasjon må man etter endt utdanning gjennomføre ettårig, lønnet turnustjeneste.

LUKK

MANUELLTERAPI

Manuellterapi er en offentlig videreutdanning innen fysioterapi som består av et toårig klinisk masterprogram ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende utdanning tilbys også ved universiteter i utlandet. Fysioterapeuter med denne videreutdanningen kalles manuellterapeuter, og har spesialistkompetanse innen undersøkelse, behandling og forebygging av problemer i nerve-, muskel- og skjelettsystemet.

Manuellterapeuter er primærkontakter. Det betyr at de kan undersøke og behandle pasienter uten henvisning fra lege. For å kunne kalle seg manuellterapeut må fysioterapeuten også ha bestått kurseksamen i radiologi og differensialdiagnostikk og laboratorieanalyser. Alle manuellterapeuter har dessuten særskilt trygdefaglig opplæring.

Manuellterapeutene kan også:
- henvise pasienter videre til spesialisthelsetjenesten og til fysioterapi.
- henvise pasienter til radiologiske undersøkelser.
- sykemelde pasienter med muskelskjelettplager/- sykdommer i inntil 12 uker.
- ved langvarig sykemelding delta i lovpålagt «dialogmøte» sammen med arbeidsgiver, arbeidstaker og bedriftshelsetjenesten. Hensikten med dialogmøtet er å komme fram til tiltak som tilrettelegger for at den sykemeldte kan være på jobb når det er medisinsk forsvarlig.

Manuellterapeuter arbeider som selvstendig næringsdrivende, på sykehus, på rehabiliteringssentre, ved trygdemedisinske poliklinikker, i kommunehelsetjenesten og innen forskning og fagutvikling. Manuellterapeuter er også sentrale helseaktører i støtteapparatet til så vel lokale idrettslag som nasjonale landslag.

LUKK

IDRETTSFYSIOTERAPI

Idrettsfysioterapi er en to-årig mastergrad innen fysioterapi og omfatter kunnskap om generelle og spesifikke behandlings- og rehabiliteringsprinsipper ved både akutte skader og belastningsskader. Idrettsfysioterapi er et tilbud til topp- og breddeidrett, barn og eldre, og skal stimulere til fysisk aktivitet i hele befolkningen.

Aktivitet og trening er sentrale tiltak i idrettsfysioterapi. Dette gjelder både innenfor behandling, rehabilitering og forebygging. Kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, treningsfysiologi og sykdomslære er sentralt i fagutøvelsen for idrettsfysioterapeuter. Fysioterapeuten setter klare mål for hva som skal oppnås gjennom treningen. Det tas hensyn til hvilke strukturer som er skadet og skadens art, omfang og varighet, i tillegg til pasientens generelle tilstand.

Naturlig nok arbeider en idrettsfysioterapeut med idrettsutøvere og deres problemer. Men i langt større grad omfatter arbeidet til idrettsfysioterapeuter den generelle befolkningen, som ofte har tilsvarende skader og funksjonsproblemer.

LUKK

AKUPUNKTUR

I akupunkturbehandlingen brukes svært tynne sterile engangsnåler som stikkes inn i spesielle punkter som finnes spredt i et system over hele kroppen. I følge tradisjonell kinesisk medisin har vi i underkant av fire hundre slike akupunkturpunkter som sitter på kroppens fjorten energibaner (meridianer). Nålene står vanligvis inne i 20-40 minutter. Antall nåler som benyttes under en behandling kan variere.

Diagnosen er utgangspunktet for akupunktørens valg av akupunkturpunkter og hvordan disse skal stimuleres. Målet med en slik diagnostisering er å finne årsaken til plagene slik at hver pasient får en individuell tilpasset behandling. Antall behandlinger er avhengig av hva slags problem som behandles i tillegg til plagenes varighet.

Akupunktur brukes vesentlig mot både akutte og langvarige lidelser i muskelskjelettsystemet. Det ansees som en svært trygg behandlingsform med få bivirkninger når den utføres av godt utdannede behandlere som praktiserer etter trygge og solide standarder.

LUKK

TRYKKBØLGEBEHANDLING

Trykkbølgebehandling (ESWT) er en ny alternativ behandlingsform som ble tatt i bruk for smerter og plager i muskel- og skjelettsystemet på slutten av 1990-tallet. Trykkbølgene påføres det smertefulle området ved hjelp av en håndholdt applikator/«trykkhammer» . Trykkøkningen i vevene skjer på uhyre kort tid og gir et høyt energinivå og en hensiktsmessig spredning av energien i vevet. Trykkbølger kan brukes som et ledd i behandling av tilstander som for eksempel "senebetennelser"/tendinopatier, hælsporer, kalkskuldre og andre kroniske senelidelser.

LUKK

ULTRALYDDIAGNOSTIKK

Ultralyddiagnostikk har blitt et viktig diagnostisk verktøy innen muskel- og skjelettlidelser, og i mange tilfeller vil dette være et tilstrekkelig alternativ til CT og MR. Ultralyddiagnostikk blir hovedsakelig brukt for å undersøke muskulatur, sener, leddbånd, bindevev og slimposer.

En av de store fordelene med bruk av ultralyd er at dette kan utføres under bevegelse, da ikke all patologi oppdages like lett i ro. Undersøkelsen blir utført av instituttets egne terapeuter, og tolkningen av bildene foregår mens undersøkelsen pågår.

LUKK

INJEKSJONSTERAPI

Kortisoninjeksjoner er normalt ikke et førstevalg som behandling, men brukes i tilfeller der man har smerter i bevegelsesapparatet som er lokalisert til ett avgrenset område, for eksempel et ledd, en slimpose, eller en muskelsene, og der konservativ behandling ikke har ført fram.

Slike injeksjoner består vanligvis av et bedøvelsesmiddel, som gir umiddelbar smertelindring, og et kortikosteroid. Steroidet kan ofte gi smertelindring i mange uker til måneder, noe som igjen gir en god mulighet for å gjennomføre øvelser og annen aktiv opptrening av problemområdet.

Hos oss er alle kortisoninjeksjoner veiledet ved bruk av ultralyd for å sikre at injeksjonen settes korrekt og på riktig sted. Den vanligste bivirkningen av injeksjonen er en eventuell økt smerte samme dag som sprøyten er satt.

LUKK